melka kommer mer og mer, Alma hadde sitt første bad i dag, hun sover og hviler godt og storebror roer seg mer og mer,- hverdagen synker ned over oss og det samme gjør skuldrene..hihi...
For en fantastisk tid- hvor priviligert jeg er!
Århundrets sjanse til å blogge og stæsje og ordne masse muligens, men jeg er så sliiiten....
Seng og sofa benyttes hyppig, heldigvis blir lille gullprinsen aktivisert og passet av besteforeldre, ellers hadde jeg slitt no voldsomt!
Inn igjen på sukehuset for ny kontroll og vurdering igjen i morgen,- sannsynligvis annenhver dag fremover nå, inntil lille gullsnuppa kommer. Jaja, I am ready to go-ready to go-ready to go!!!( jeg og Jodie liksom)
mmm...deilig å drømme om vakre omgivelser og en vakker , slank og brun myself...kjærlighetsærklæringer, søtsuppe og kul design, vin og champagne og greier og greier... -velvel...-kommer tid-kommer råd!
Årets utgave av lysthuset/paviljongen i hagen er preget av en slags tivoli-orientalsk sigøynerstil nærmest! Været i nord denne sommeren har ikke akkurat vært så varmt og deilig, så det er ikke mange timene jeg har sittet her enda må jeg innrømme. Men,- satser alt på en varm og tørr august!
- Å tenne stearinlysene en skumringsmørk kveld og så rigge seg til med blad og mat og drikke, pledd og kanskje litt stille musikk fra Sade eller la belle histoire...da er livet slettes ikke så verst!!
Så nå er kurven vasket og luftet og ordnet klar til lille prinsessa vår kommer. Jeg skal dekke den til med et teppe eller noe for å holde den støvfri nå, og så tar jeg den fram på plassen sin ved siden av senga mi etterhvert om en ukes tid hvis hun enda ikke har ankommet lokalet,- barre sånn for å stirre på den og lengte og drømme om det lille mennesket som skal komme.
Denne uka har storegullskattegutten min begynt i barnehagen, og så langt ser det ut til at han stortrives. Moren slet kanskje litt med å matche aktivitetsbehovet hans den siste tiden, og heldigvis så fryder den lille guttungen vår seg i selskap med andre barn og voksne også. Jeg er takknemlig for at det går så greit, og for at jeg får tid til å hvile og samle krefter før det braker løs igjen! -Samtidig som det er bittelittegranne sårt at jeg fra nå av skal miste kontrollen og nærheten mer og mer. Lille barnet mitt har regelrett fått seg sitt eget et liv også nå, uavhengig av meg!! hui!
Så nå går formiddagene langsomt og jeg småpusler med babysaker, leser bok, ligger i sofaen, sover og suller...Har faktisk gått ned tre kilo de siste dagene, bare fordi jeg har fått mer tid til hvile og dermed mindre vann i kroppen! Så...jeg er takknemlig for denne uken. Sår og takknemlig. Og full av babyundring og sentimentalitet og gutte-stolthet og engstelse, om en annen!
