He he...neiiida! I går fikk jeg en nydelig presang fra mamma og mormor,- vakkert sengetøy til lille Alma.
Så nå er kurven vasket og luftet og ordnet klar til lille prinsessa vår kommer. Jeg skal dekke den til med et teppe eller noe for å holde den støvfri nå, og så tar jeg den fram på plassen sin ved siden av senga mi etterhvert om en ukes tid hvis hun enda ikke har ankommet lokalet,- barre sånn for å stirre på den og lengte og drømme om det lille mennesket som skal komme.
Denne uka har storegullskattegutten min begynt i barnehagen, og så langt ser det ut til at han stortrives. Moren slet kanskje litt med å matche aktivitetsbehovet hans den siste tiden, og heldigvis så fryder den lille guttungen vår seg i selskap med andre barn og voksne også. Jeg er takknemlig for at det går så greit, og for at jeg får tid til å hvile og samle krefter før det braker løs igjen! -Samtidig som det er bittelittegranne sårt at jeg fra nå av skal miste kontrollen og nærheten mer og mer. Lille barnet mitt har regelrett fått seg sitt eget et liv også nå, uavhengig av meg!! hui!
Så nå går formiddagene langsomt og jeg småpusler med babysaker, leser bok, ligger i sofaen, sover og suller...Har faktisk gått ned tre kilo de siste dagene, bare fordi jeg har fått mer tid til hvile og dermed mindre vann i kroppen! Så...jeg er takknemlig for denne uken. Sår og takknemlig. Og full av babyundring og sentimentalitet og gutte-stolthet og engstelse, om en annen!
Så nå er kurven vasket og luftet og ordnet klar til lille prinsessa vår kommer. Jeg skal dekke den til med et teppe eller noe for å holde den støvfri nå, og så tar jeg den fram på plassen sin ved siden av senga mi etterhvert om en ukes tid hvis hun enda ikke har ankommet lokalet,- barre sånn for å stirre på den og lengte og drømme om det lille mennesket som skal komme.
Denne uka har storegullskattegutten min begynt i barnehagen, og så langt ser det ut til at han stortrives. Moren slet kanskje litt med å matche aktivitetsbehovet hans den siste tiden, og heldigvis så fryder den lille guttungen vår seg i selskap med andre barn og voksne også. Jeg er takknemlig for at det går så greit, og for at jeg får tid til å hvile og samle krefter før det braker løs igjen! -Samtidig som det er bittelittegranne sårt at jeg fra nå av skal miste kontrollen og nærheten mer og mer. Lille barnet mitt har regelrett fått seg sitt eget et liv også nå, uavhengig av meg!! hui!
Så nå går formiddagene langsomt og jeg småpusler med babysaker, leser bok, ligger i sofaen, sover og suller...Har faktisk gått ned tre kilo de siste dagene, bare fordi jeg har fått mer tid til hvile og dermed mindre vann i kroppen! Så...jeg er takknemlig for denne uken. Sår og takknemlig. Og full av babyundring og sentimentalitet og gutte-stolthet og engstelse, om en annen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar