what a wonderful world...tross alt...

Den grusomme dagen det smalt i Oslo var vi på hyttetur med familie. Grusomme bilder rullet over skjermen, og omfanget av grufullhetene seg langsomt inn over oss.

Helgen ble brukt til å kjenne ekstra godt etter på hvor utrolig glad jeg er i alle mine nærmeste, hvor heldige vi er akkurat nå, og huske på å leve i nået og en dag av gangen. Ingen vet hva morgendagen bringer, og det gjelder å være levende mens man lever.Og til de utrolig skjønne, vidunderlige ungene mine...hver dag med dere er en gave!