Skogen om våren...den følelsen...
Helt vindstille,- faktisk...mose og grått og til slutt: fantastisk utsikt over den fantastiske naturen her nord.
Krigsminner og livsfarlige stup sørger for å minne oss om hvor godt vi har det og hvor glade vi er i hverandre.
Mestringsfølelse på mange plan for de skjønne skattene mine.
Og mora som holder godt fast i sikkerhetstauet, som vår selvutnevnte fjellklatrer ikke greide seg uten i dag, heller ikke da klatringen faktisk var over og vi hadde gått over i kaffeselskapsdelen av dagen...hehe...herlige ungen min!
Og lillemor gikk på egne ben, både opp og ned det som for korte små ben og et nytt og friskt sinn var litt av en etappe! -Vidunderlige jentebarn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar