Mitt elskede Paris, som jeg skal vise til min elskede mann, får regelrett bare vente et år til, sånn at lille bollabingsi kan bli littegranne større først. Jeg er redd for at 5 døgn borte fra lille mammapia mi blir for tøft for en sånn liten sjel, så da venter vi til hun hvertfall kan snakke og forstå litt bedre hva som foregår. 
jaja...trøster meg med at jeg er jo en god mor og så videre, men er allikevell litt småskuffa og tom, etter å ha gira meg litt opp på at nå ble det snart paris igjen, med all dens vidundere...
Men ok,- jeg kommer sterkt tilbake igjen om ett års tid, og i mellomtiden er det jo vinter og sne og magi tilogmed, hvis jeg bare skaper den selv.
Har tanker om å begynne å male litt igjen, kanskje fikse det litt opp på loftet, lese bøker, se film, være ute på tur med unger og mann, sove og hvile mye, ha et lekkert vinteraktig hjem, mye fyr i peisen og å trene og bli sinnsykt sunn og tynn og sånn...du vet nu...
Jeg minner meg selv om at jeg selv kan skape og ordne og fikse de mest vidunderlige ting og opplevelser akkurat her og nå, og at jeg må huske på å bruke kreativiteten og fantasien som jeg faktisk har, og ikke stivne i hverdagsrutiner og trøtthet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar